Eksamen

Dere husker kanskje første gang man skulle ha eksamen. Svetten rant fortere enn ryktene om hvordan sensor var. Mytene var mange. Man kunne visst stryke hvis man så mye som nyste under eksamen. Det psykiske presset var vel antagelig verre enn oppgaven “Skriv en tekst om en spesiell dag”, og de fleste kom seg jo gjennom de fleste eksamener med helsa i behold. Denne uka har jeg vært vitne til en ny eksamenssituasjon – eksamen for barnehager. Og ikke bare for avgangselevene, helt fra toårsalder skal de ha eksamen i slutten av barnehageåret. TO år. Jeg tipper dere må tenke enda litt lenger tilbake hvis dere skal huske hvor mye kunnskap dere hadde da man var to år. Men barna på Miles2Smiles har undervisning hver dag i engelsk, matte og skriving, og nå var altså tiden kommet for å teste hvor mye de hadde lært. Det ble en absurd opplevelse.

kompaCIMG5635

Det var helt tydelig å se at noen av barna ikke hadde snøring på hva de skulle gjøre. De satt med en blyant i hånda og et oppgaveark foran seg, og satt som en statue uten å gjøre noe som helst. Noen førte blyanten fram og tilbake over arket som for å skape en illusjon av at de gjorde noe. Ingen sa noe. Grunnen til dette er like åpenlys som den er tragisk: lærerne vil slå dem dersom de ikke forstår oppgaven.

kompaCIMG5638

Dette er unger som ikke skjønner hva en eksamen er engang. Det var litt av et sjokk å få vite at barna her blir testet og vurdert helt fra de er to år, og faktisk kan risikere å måtte gå et år om igjen, når jeg selv kommer fra et land hvor man har debatter om hvorvidt det bør være karakterer på ungdomsskolen eller ikke. Skal ikke barnehagen og førskolen handle om nysgjerrighet, oppdagelsesglede og utfoldelse? Så klart er det vanskelig for meg å forstå hvorfor i alle dager disse barna skal sitte og ha eksamen hver dag i ei uke, men dette er en helt annen hverdag. Man må kunne vise til noe konkret for å se om barna har forstått undervisningen, og om de kan nok før de begynner på skolen, og slike prøver blir måten å få det til på. Klassene har så mange barn per lærer at det blir vanskelig å se hver enkelt elev i timen. Undervisningen kan se ut som en lang papegøyeseanse. Læreren sier noe og elevene gjentar. Igjen og igjen.

kompaCIMG5648

Jeg er så glad for at jeg kan være en mindre seriøs del av dagen til disse barna. Egentlig er jeg jo i en drømmesituasjon, jeg får tøyse og fjase med god samvittighet hver dag, for det er jo ingen tvil om at barna trenger det. Så en oppfordring til alle der hjemme: tøys litt med et barn i dag! Finnes det herligere lyd på jord enn barnelatter?

Til slutt: Ukens Ett minutt.

Ett minutt episode 8
Dette innlegget ble publisert i Miles2Smiles, Vlogg og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Eksamen

  1. Lillian sier:

    smiler fra øre til øre !

  2. Det filminnslaget var akurat som Chopin’s minutt-vals: 1 1/2 minutt og dominert av musikk …. Og det er helt greit.

  3. OsloJente90 sier:

    Åååååh! Kristine du gode, gode person! Fy søren jeg savner deg sykt mye, og humoren er på topp som alltid. Ingen tvil om at du er det beste i hverdagen for disse barna! Heldige er de? Vurdert å ta et år i england neste år, og ta vare på meg?

    Imens sitter jeg her og leser om prima facie obligasjoner i loven og annet politisk teori tøv (som en dag skal hjelpe meg med å redde verden), så er du ( bloggen og vloggen) høydepunktet i min hverdag! Takk for deg.

    Inger

  4. Kikki sier:

    Inger, uten folk som deg kunne ikke jeg vært i Afrika og redda verden i dag. Takk for DEG! Jeg kommer uten tvil til England på besøk neste år! God jul a, Inger!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s