Noen ganger må man lære ting den vanskelige måten

Noen ganger må man lære ting den vanskelige måten. Som at boda boda-sjåfører ikke alltid skjønner hvor de skal kjøre deg. I dag har vi hatt litt av en uplanlagt sightseeing i Kampala by, vi har kjørt moped i hver krinkel og krok og gått oss vill igjen og igjen. Men her skal det ikke stå på behjelpeligheten, snarere tvert imot. Rett etter at noen har gitt oss veibeskrivelse, kommer det gjerne en ny person som også vil hjelpe oss. Vi kommer oss altså alltid fram til slutt. I dag skulle vi møte en lugandaklasse på skolen til lugandalæreren vår, som er rektor. En time for sent møtte vi endelig opp, og ble kjent med en utrolig hyggelig gjeng elever på vår egen alder som delte historier om hvorfor månedene heter det de heter på luganda (alle har en egen historie) og hvor godt det er å spise maur. Sånt blir det god tone av, og vi lovte å komme tilbake så fort vi fikk muligheten, for å lære mer språk av dem. Så var vi invitert hjem til to tvillingsøstre fra kirka vi går i, og da fikk vi god mat og de fikk en kalender med norske motiver og en elgbamse. De hadde aldri hørt om elger før, og trodde det var noe vi brukte som ridedyr. Da merka jeg at det skulle jeg virkelig ønske vi gjorde. Tenk å ri på en elg til skolen.

kompaIMG_2322Vi møtte også denne hyggelige mannen, som vi trodde var presidentkandidat, men som vi skjønte etterpå bare stilte som councillor, altså lokalpolitiker. Han stod med tilhørerne sine og klistra plakater på en bil som de skulle kjøre rundt i og drive kampanje.

I dag, mens vi kjørte oss vill, fikk jeg virkelig øynene opp for hvor flotte bygninger moskeer er. Forhåpentligvis får vi bli med inn i noen av dem etterhvert. Jeg tør påstå de er de fineste byggene i Kampala, en by som ikke først og fremst er kjent for storslått arkitektur. Jeg tok faktisk et bilde av et av unntakene, Workers House, en høy skyskraper med speilvinduer, hvor vi skulle gå på en kafé (som hadde flyttet for to måneder siden så vi måtte gå et annet sted), men fant siden ut at det ikke var film i kameraet. Så dere får bare bruke fantasien i stedet. Her er så klart ukens vlogg Ett Minutt. Den er usedvanlig fjollete, men kanskje litt lærerik også?

Ett minutt 7
Dette innlegget ble publisert i Uganda, Vlogg. Bokmerk permalenken.

2 svar til Noen ganger må man lære ting den vanskelige måten

  1. Kristina sier:

    Det er alltid like artig å lese/se/høre på bloggen din, Kikki! Dere er herlige! «Kikki-sykkelen» er oss forresten til stor velsignelse, vi sparker omkring over en lav sko. Sees på infield! :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s