Hemmeligheter

kompaCIMG5488

Nå har jeg allerede jobbet med barna på Miles2Smiles i et par uker, og jeg synes det er helt fantastisk å få lov å være der hver eneste dag. Det at jeg ikke snakker luganda er et overraskende lite problem i kommunikasjonen med barna. Jeg tenker faktisk sjelden over at vi ikke kan samme språk. De kan et par ord på engelsk og jeg lærer luganda så godt jeg kan, og utover det er de veldig flinke til å være tydelige i å forklare hva de ønsker. Etter hvert har det blitt noen av barna jeg har fått ekstra god kontakt med. De kommer løpende til meg hvis de har slått seg eller for å rapportere om noe som skjer. De viser meg i hemmelighet leken de har fått med hjemmefra, men må ha i lomma hele dagen sånn at ingen andre tar den. De ser spørrende på meg når de har plukket noe opp fra bakken og lurer på om de kan spise det. De hvisker noe til meg når jeg sitter ved siden av dem. De ler og løper sin vei når jeg gir dem et blunk. Så fulle av tillitt at det blir overveldende.

Sånn er dessverre ikke alle historiene. Det finnes barn på Miles2Smiles med tøffe bakgrunner. Et liv med neglisjering og voldelig behandling går selvsagt ut over atferden til et barn. De slår for å få oppmerksomhet. De tar i stedet for å dele. De klarer ikke følge med på undervisningen. Det er lett å tenke at det hadde vært til alles beste om de ikke hadde vært en del av barneflokken. Atferdsproblemer fører ikke til ekstra god behandling og eget opplegg her. Et samfunn som allerede sliter med å stable seg på beina, har ikke plass til de svakeste. De blir forlatt og oversett gang på gang. Men de er her likefullt. Bare barn, men allerede spådd en hard framtid. Før livet har startet er de allerede dømt til tapere. Det er disse barna som virkelig trenger å kjenne at noen har sett de. En som kommer løpende når den har slått seg eller for å rapportere om noe som skjer. En som smiler når den blir blunket til. En man har en hemmelighet med, noe spesielt som bare de to forstår.

Det føles så surrealistisk at jeg har havnet midt oppi alt dette. Det er summen av et virvar av tilfeldigheter og lykketreff. Det føles som noe uoverkommelig og overkommelig på en og samme gang. Noe som er både ødelagt og reparert. Jeg ender opp med å tenke at jeg har fått en utrolig mulighet til å gjøre en forskjell her, ett smil om gangen. Mwenya ko.

Dette innlegget ble publisert i Miles2Smiles. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hemmeligheter

  1. Du er veldig flink, jeg er helt sikker på at alt det gode humøret ditt virkelig betyr mye for barna du jobber med. Stå på videre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s